Om de japanske alfabetene

Når man skal reise til Japan blir man raskt overveldet over alle de ulike tegnene som er. Man kan jo prøve å lære seg noen av dem, men de fleste merker raskt at det ikke bare er enkelt å lære seg å lese de vanligste japanske frasene og ordene man trenger. For det er ikke bare-bare å lese japansk, spesielt når de har sine egne japanske alfabetene.

I Japan bruker de ikke bare ett, ikke to, men hele tre ulike alfabet! Disse tre brukes om hverandre, og på et skilt kan du fort se alle tre i bruk.

I denne artikkelen skal du få en rask innføring i de tre alfabetene som brukes i Japan. Det er krevende å lære seg å lese japansk, så du blir ingen ekspert av artikkelen, men forhåpentligvis får du en grunnleggende forståelse som er nok til at du klarer å tyde skriftspråket under reisen din.

Hiragana – det vanligste av de japanske alfabetene

Hiragana er det faktiske japanske alfabetet, og har 46 «bokstaver» som hver leses som en lyd. For eksempel har du あ som leses som en a, い som leses om i, og お som leses som o. Mange av disse «bokstavene» har også lyder som er to bokstaver i vårt alfabet, som か (ka) eller も (mo).

Man ser hiragana stort sett over alt i Japan, og disse brukes ofte i kombinasjon med kanji. Man kan teknisk sett skrive og lese japansk med kun hiragana, men i praksis brukes det veldig mye kanji for å gjøre språket kortere.

Blokker med hiragana
Blokker med hiragana på. Foto publisert med tillatelse.

Kanji – alfabetet som stammer fra Kina

Kanji er det andre alfabetet som brukes i det japanske språket, og det er på en måte helt feil å kalle kanji for et alfabet. Kanji er nemlig meningsbærende i seg selv, noe som betyr at ett symbol har én betydning. Denne betydningen kan ofte endres ved at man legger til et hiragana-tegn bak, noe som brukes for bøyninger.

Det moderne kanji er unikt til Japan, men stammer fra kinesisk skriftspråk. I praksis er de fortsatt like nok til at japanere kan lese kinesiske tekster, selv om det kan være litt ulikheter. Tegnene uttales derimot helt forskjellig, så japanere og kinesere kan ikke snakke sammen på tvers av språkene.

Det kan være nyttig å lære seg noen kanji-symboler før man reiser til Japan. For eksempel vil det stå 男 på toaletter for herrer, og 女 på toalettene og garderobene til kvinner. Noen symboler er nesten selvforklarende, som symbolet for japanske varmekilder kalt onsen. Disse har kanji-symbolet ♨, som ser ut som et lite basseng som det ryker av.

Det finnes titusenvis av ulike kanji-symboler, og det regnes med at en voksen japaner bruker mellom 2 000 og 3 000 kanji i arbeidslivet og dagliglivet. En svært belært person kan kanskje 4 000 kanji, men det regnes som sjeldent at noen kan over 5 000. For å regnes til å kunne flytende kanji (per språktestene) må du kunne 2136 kanji-symboler.

Vanskelig kanji har også ofte hiragana ved siden av seg, som du ser på bildet nedenfor. Denne hiraganaen er kjekk for de som lærer språket eller ikke er kjent med symbolet, og lar deg lese hvordan man leser tegnet og hva det betyr. Alle kanji-tegn kan også skrives i hiragana, og har samme uttale uansett hvordan de skrives.

Skrift med kanji-symboler
Skrift med kanji-symboler. Foto publisert med tillatelse.

Katakana – det «vestlige» alfabetet

Katakana er det tredje alfabetet som brukes i Japan, og brukes først og fremst om fremmedord. I praksis betyr det ord som ikke originalt fantes i Japan før de ble importert fra vesten. Selve skriftspråket er mye rettere og har skarpere kanter enn hiragana.

Et eksempel på katakana er ノルウェー 人. Her er bokstavene ノ (no), ル (ru), ウ (u), ェ (e) katakana, mens 人 (leses som jin i dette tilfellet) er kanji. Dette er ordet for at man er en norsk person, og kan uttales som no-ruu-e-jin.

Noen andre eksempler på katakana er:

  • ホテル  (hoteru) – Hotell.
  • マクドナルド (makudonarudo) – McDonald’s.
  • パン (pan) – Brød. Fra det spanke ordet «pan».
  • ハンバーガー (hanbaga) – Hamburger.
McDonald's i Japan
Hva med å ta seg en «hanbaga» på en «makudonarudo»? Det finnes faktisk vestlig mat i Japan. Foto: nesnad / CC BY 3.0.

Romaji – vestlige bokstaver

Romaji regnes ikke som et japansk alfabet, men dette er en vestlig skrivemåte for japanske ord. Når vi skal skrive japanske ord med japanske ord med latinske bokstaver skriver vi teknisk sett på romaji.

På JapanGuiden bruker vi romaji hver gang vi skriver japansk ord, og selv ordet romaji er et ord skrevet jo romaji, da det ville stått ローマ字 om vi skrev det på kanji.

Et annet eksempel er hvis vi ønsker å skrive ありがとう. De færreste av dere klarer kanskje å lese hva som står der? Om jeg heller skriver arigatou er det litt enklere, og noen plukker kanskje også opp at dette er det japanske ordet for «takk».

Et siste eksempel er fra da jeg skrev no-ruu-e-jin over. Her skrev jeg det på romaji slik at alle skal klare å lese hvordan det uttales.

Det er ikke veldig vanlig at japanere bruker romaji, men i turistområder kan du møte på det. Målet med dette skriftspråket er å gjøre det litt enklere for utlendinger å forstå hva det står der. Så du kan møte på romaji på menyer, gateskilt og lignende ting.

De færreste turister kan lese mye i Japan

Det er ekstremt krevende å lære seg å lese japansk, og de færreste som reiser til Japan som turist kan lese noe som helst. Med litt innsats plukker man opp noen kanji-symboler i løpet av reisen, men jeg ville ikke anbefalt deg å bruke mange timer på å lære å lese hiragana før du setter deg på flyet. For selv om du kan lese hvordan hiraganaen uttales må du jo også klare å oversette den før den gir noen mening.

Fordelen med kanji er jo at du ikke trenger å lære å uttale den på japansk. Om du ser symbolet 男 vet du at det er tegnet for mann, og du trenger ikke å tenke over hvordan dette skrives på hiragana eller hvordan du skal uttale det på japansk. Her kan man gå rett fra kanji til norsk.

Om du skal reise til Japan anbefaler vi heller å legge innsats i å lære hvordan de vanligste frasene høres ut og uttales, slik at du kan si takk, stille enkle spørsmål, eller si unnskyld hvis du dulter bort i noen.