Religion i Japan

Japan er et overraskende religiøst land, og faktisk svarer rundt 90 % av befolkningen at de er religiøse. Men hvilken religion i Japan er fremtredende, og hvordan praktiseres denne?

I Japan er det både religionen shinto og buddhisme som er vanlig. Omtrent 90 % av alle japanere praktiserer shinto, mens rundt 70 % praktiserer buddhismen. Mange japanere regner seg som buddhister, men som også praktiserer shinto.

For oss som er mest vandt til religioner med én gudskikkelse er det kanskje litt rart at japanere kan praktisere to religioner om hverandre, men det gir egentlig mye mening når man ser litt nærmere på det.

Så, la oss se nærmere på religion i Japan, og ta en titt på japansk buddhisme, og ikke minst den japanske shinto-religionen.

Shinto-tempel i Fukuoka
Shinto-tempel i Fukuoka.

Om shinto-religionen i Japan

Shinto er nasjonalreligionen i Japan, og nesten alle japanere regner seg som tilhengere av religionen.

Selve grunnprinsippet i shinto er guder (kami) i naturlige ting som gamle trær, fosser, fjell, og andre lignende ting. Disse tilbedes, og man kan godt si at shinto er en type naturreligion.

Det finnes tusenvis av ulike kamier. I skoger kan det være vanvittig mange ulike kamier, og det er ikke uvanlig at folk tilbereder en kami i sitt eget hjem.

I dag er shinto nesten en slags blanding av religion og kulturhistorie, og gjennom årene har disse to blitt så sammenknytt at det er vanskelig å skille dem.

Shinto har vært trossystemet i Japan så lenge man vet om, og faktisk tror man at shinto er eldre enn de eldste tekstene man har funnet i landet.

Vaskeutstyr i shinto-helligdommer
Du må vaske hendene dine før du kan gå til en shinto-helligdom.

Vi vestlige ser på shinto som en religion, men samtidig svarer de færreste japanere som tilber shinto-helligdommer at de ser på det som en type religion.

Shinto-religionen har ingen doktrine. Det vil si at det ikke er noen regler eller moralske forpliktelser du må forholde deg til dersom du identifiserer deg som en shinto-tilhenger.

I praksis praktiseres shinto ved at man tilber ulike naturguder på en shinto-helligdom (shinto shrine på engelsk, jinja på japansk).

Det er over 100 000 shinto-helligdommer i Japan, og de vanligste formene er templer som beskyttes torii-portaler. Disse portalene skal skille helligdommer fra resten av verden, så derfor må du gå gjennom en torii-portal før du kommer til en shinto-helligdom.

Ved helligdommene kan man typisk be kamien om noe. Noen kamier tilbes med ønske om bedre helse, andre tilbes når man ønsker å ha ekstra flaks, og noen tilbes før man tar eksamen. Her kan man oppsøke en shinto-helligdom med en bønn om veldig konkrete situasjoner.

Fushimi Inari har tusenvis av torii
Torii-portaler er en viktig del av shinto-religionen. Her fra Fushimi Inari i Kyoto. Foto publisert med tillatelse.

Buddhisme i Japan

Da buddhismen oppsto i Japan på 500-tallet la det ikke en stopper på at folk kunne tilbe shinto-guder, men åpnet for at man kunne være både buddhist og shinto-tilhenger.

Buddhismen oppsto i den daværende hovedstaden Nara i Japan, men det tok flere hundre år før den fikk et skikkelig fotfeste i Japan. Den ble derimot godt utbredt på 1200-tallet, og i de neste hundre årene ble det bygd mange statuer og templer til ære for Buddha.

Det var lovpålagt å være buddhist på 1600-tallet, og denne loven varte frem til 1868. I denne perioden var i teorien hele det japanske folket buddhister, men religionen ble sterkt svekket med en gang loven ble fjernet.

Det var vanlig at buddhistiske munker fungerte som et slags militære, og de håndhevet lover i lokalsamfunnet og beskyttet både tempelet og landsbyen mot angrep. De buddhistiske templene hadde ofte enorme rikdommer, og var derfor en yndig mål for banditter, så det var helt nødvendig at munkene kunne forsvare seg.

Ushiku Daibutsu, Buddha-statue i Ishiku. Både buddhisme og shinto står sterkt som religion i Japan.
Ushiku Daibutsu, Buddha-statue i Ishiku. Statuen er ca. 120 meter høy!

Det er vanlig å se buddhistiske templer som også fungerer som shinto-helligdommer, og du kan fint forene begge disse religionene på samme sted. For eksempel finnes det buddhistiske templer som har en torii-portal foran.

Over 70 % av alle japanere identifiserer seg fortsatt som buddhister, så også denne religionen står sterkt i Japan. Buddhismen er av mange sett på mer som en filosofi enn religion, med meditasjon, ikke-vold, selvinnsikt og visdom som grunnpilarene i religionen.

Religion i Japan i dag

I dag står det at religion i Japan skal være fraskilt fra stat, og at ingen offentlige midler skal brukes til religiøse forhold.

Det er likevel slik at få land har like høy andel av religiøse som Japan, selv om mange av de som besøker shinto-helligdommer eller gir gaver til buddhistiske templer ikke egentlig regner seg som spesielt religiøse.

Man kan si at religionen i Japan er litt mer avslappet enn andre deler av verden, og det påvirker ikke hverdagen i like stor grad som de som er troende på andre religioner.

Dette har jo bakgrunn i et shinto-religionen ikke har noen doktrine, mens buddhismen i Japan ikke trenger å være spesielt inngripende i livet til de troende heller.

For den typiske japaner vil religion bety å besøke en shinto-helligdom eller et buddhistisk tempel på visse høytider.

Itsukushima er en verdenskjent torii-portal i Hiroshima
Itsukushima er en verdenskjent torii-portal i Hiroshima.

Spørsmål og svar om religion i Japan

Hva er den største religionen i Japan?

Shinto er den største religionen i Japan, og omtrent 100 millioner mennesker identifiserer seg som tilhørere av shinto. Det betyr at ca. 90 % av alle japenere tilhører shinto-religionen.

Finnes det kristendom i Japan?

Det er noen japanere som har konvertert til kristendom, men dette er en liten minoritet i landet. Omtrent 1,5 % av alle japanere regner seg som kristne.

Hvorfor er det så utbredt med religion i Japan?

Grunnen til at så mye som 90 % av befolkningen i Japan sier at de er religiøse er fordi shinto-religionen ikke er like omfattende som mange vestlige religioner. For mange er det å tro på shinto nesten en del av kulturarven, og ikke noe som nødvendigvis blir sett på som spesielt religiøst.