Japan vokser på deg. Først er det lyden av dørene i metroen, de små bøylene på konbini-kaffen og de ubegripelig presise togene. Så lærer du hvor i nabolaget de beste karaage-bitene lages, og hvilken automat som alltid har kald pocari på varme kvelder. Etter mange turer og lengre opphold ble det til slutt naturlig å gjøre det ordentlig: melde adresse, skaffe My Number, betale jūminzei og krangle med en bank om stempel eller ikke. Her er min komplette, oppdatert guide til deg som faktisk vil flytte til Japan og få ting til å fungere i hverdagen.
For ordens skyld bruker jeg omtrentlig kurs der 100 yen er cirka 6,9 kroner, slik markedet har ligget i sommer 2025.
Visum og oppholdsstatus: velg riktig spor fra start
Japan opererer ikke med ett «arbeidsvisum», men en portefølje av oppholdsstatuser. De vanligste for deg som skal bo og jobbe er disse:
Engineer / Specialist in Humanities / International Services
Dette er standarden for mange utenlandske arbeidstakere innen IT, ingeniørfag, markedsføring, oversettelse, design og undervisning. Krav og eksempler ligger hos Utenriksdepartementet i Japan. Du søker normalt med Certificate of Eligibility fra arbeidsgiveren i Japan.
Highly Skilled Professional
For deg med høy utdanning, erfaring og lønn som scorer høyt i poengsystemet. Fordelen er raskere vei til varig opphold og litt friere rammer. Husk at HSP forutsetter et Certificate of Eligibility hvor poengsum og kategori er angitt.
Specified Skilled Worker
Rettet mot bransjer med arbeidskraftmangel, som industri, bygg, pleie og matproduksjon. Krever beståtte ferdighetstester og japansktest for nivå 1, med strengere kriterier for nivå 2. Egen offisiell portal og dokumentliste gjør prosessen mer oversiktlig.
Working Holiday for nordmenn
Er du mellom 18 og 30 år, kan du som norsk statsborger søke Working Holiday. Ordningen administreres av ambassaden i Oslo, og er fin for deg som vil teste ett år med deltidsjobbing og reising mens du sonderer terrenget.
Certificate of Eligibility, tidslinjer og innreise
I praksis starter mye i Japan med et COE utstedt av Immigration Services Agency. Når COE er i boks, søker du visum på ambassaden. Som tommelfingerregel tar COE ofte 1 til 3 måneder, og du må reise inn til Japan innen tre måneder etter utstedelse.
Liten historie fra mitt første COE: Jeg satt i et trangt møterom hos arbeidsgiver i Shinjuku og så på stabelen med stempler som vandret mellom avdelinger. Ingen stress – japanerne elsker rutiner – men legg inn marginer. Ting tar den tiden systemet krever.
Før du reiser: papir, piller og pakker
Medisiner og «Yunyu Kakunin-sho»
Noen vanlige vestlige resept- og reseptfrie medisiner er forbudt eller strengt regulert i Japan, særlig de med amfetaminderivater og pseudoefedrin. Som hovedregel kan du ta med inntil én måneds reseptbelagte medisiner uten forhåndstillatelse, men mer enn det krever «Yunyu Kakunin-sho» godkjent på forhånd. Sjekk de offisielle veiledningene, ikke bare reiseblogger.
Min lærdom: Jeg trodde en neseapray «som alltid har funket» var harmløs. Den havnet i konfiskat-boksen. Les listene. Alltid.
Uledsaget bagasje og flyttelass
Har du sendinger som kommer separat, må du fylle «Declaration of Accompanied Personal Effects and Unaccompanied Articles» i to eksemplarer ved ankomst, og importere innen seks måneder. Dette papiret får du på flyet eller i tollen. Uten stempel blir fortollingen unødig kronglete.
Kjæledyr
Japan tar dyreimport på alvor. Kommer du fra ikke-designerte områder, kreves mikrochip, to rabiesvaksiner, antistoffmåling og en 180-dagers ventetid før innreise. Uten korrekt løp risikerer du karantene i inntil 180 dager. Planlegg i detalj med Animal Quarantine Service eller via ambassadens sider.
Ved ankomst: Residence Card, adresse og My Number
På store flyplasser som Narita, Haneda, Kansai og Chubu får du Residence Card i passkontrollen. Kommer du via mindre flyplasser, får du et stempel i passet og kortet sendes etter at du har registrert adresse.
Innen 14 dager etter at du faktisk flytter inn, må du melde innflytting i kommunen. De trykker adressen på Residence Card på stedet. Samme frist gjelder når du flytter til ny kommune senere.
My Number tildeles alle som registreres som bosatt. Du får først en varsling per rekommandert post, og kan deretter bestille selve My Number-kortet som fungerer som offisiell legitimasjon med chip og e-signering. Merk at gamle «notification cards» er avviklet.
Personlig tips: gå til bydelenes kontor rett etter lunsj. Før klokken ti står halvbyen i kø for å hente bostedsattester.
Bolig i Japan: kontrakter, kausjon og «key money»
Leiemarkedet er en jungel, men mønstrene er stabile.
Hva koster det
I Tokyo-området i 2025 ligger en 1R/1K ofte rundt 80 000 til 100 000 yen i måneden, mens 1LDK gjerne er over 110 000 yen. Det finnes både rimeligere og dyrere, avhengig av avstand til stasjon og standard.
For en enkel tommelfinger for 2025 blir dette ofte «ca. 95 000 yen per måned for studio» i de 23 bydelene i Tokyo. Det tilsvarer omtrent 6 500 kroner per måned.
Startkostnader
Vær forberedt på at startkostnader ofte er 4 til 6 ganger månedshusleien: depositum (shikikin), key money (reikin), meglerhonorar, første husleie, låseskift og garanti-selskap. Noen firmaer oppgir 4,5–6 ganger som normalnivå.
Eksempel: Leie på 90 000 yen kan bety 400 000 til 500 000 yen utlegg ved kontraktssignering, altså rundt 27 600 til 34 500 kroner. Garanti-selskap koster ofte en halv til én måneds leie første år, pluss årlig fornyelse på ca. 10 000 yen.
Key money er «takkepenger» til eier, ikke-refunderbart, gjerne 1 til 2 måneders leie i Kanto. Gode søkefraser er «no reikin» og «no key money» i portaler.
Min erfaring: Første leiligheten min i Nakano hadde reikin og fornyelsesgebyr. Andre gang lette jeg spesifikt etter «礼金なし». Det kuttet totalen med én månedshusleie.
Sharehouse eller egen leilighet
Sharehouse sparer deg for tunge startkostnader og gir nettverk med en gang. Egen leilighet gir ro, men koster mer i oppstart. En mellomløsning kan være «UR» offentlige boliger med færre gebyrer, men hardere konkurranse.
Bank, mobil og internett
Bankkonto krever vanligvis Residence Card og japansk telefonnummer. Noen banker godtar pass og bosattregistrering i kombinasjon, men praksis varierer. Har du jobb med lønnsutbetaling, følg arbeidsgivers anbefalte bank for smidigst oppsett.
Mobil: postbetalt SIM krever ofte kredittsjekk og et par dokumenter; forhåndsbetalt eller eSIM får du på dagen. Fiber til leiligheten koster typisk 3 500 til 5 500 yen per måned (240 til 380 kroner), men noen bygg har «gratis» felleslinje inkludert i felleskostnader.
Liten rutine jeg sverger til: bestill eSIM før landing, hent bankkonto når My Number-kortet er i bestilling, og bytt senere til postbetalt når alt papirarbeid sitter.
Helseforsikring og pensjon: systemet du faktisk vil ha
Alle bosatte i Japan skal være i offentlig helseforsikring. Jobber du fast, melder arbeidsgiver deg inn i Employees’ Health Insurance og Employees’ Pension. Jobber du frilans eller har korte kontrakter, melder du deg i kommunal National Health Insurance og National Pension.
Det normale egenandelsnivået er 30 prosent av medisinsk regning for de fleste voksne; resten dekkes av det offentlige. Det finnes ordninger som slår inn ved svært høye utgifter.
Arbeidsgiver skal melde deg inn i helseforsikring og pensjon ved oppstart. Detaljene håndteres av Japan Pension Service, og ordningen kalles ofte «Shakai Hoken».
For deltidsstillinger finnes terskler og unntak. Mange kommuner beskriver at ansatte over om lag 20 timer per uke, og over minstelønnsgrenser, som oftest skal inn i ordningen via arbeidsgiver. Sjekk vilkår lokalt.
Min «det var verdt det»-opplevelse: Jeg vrikket ankelen stygt på en trapp i Shimokitazawa. Med forsikringen ble MR og oppfølging håndterbart. Uten offentlig dekning hadde det svidd.
Prisnotis: Legesjekk på 6 000 yen koster deg typisk 1 800 yen etter egenandel, altså rundt 125 kroner.
Skatt: når og hvordan du betaler
Japans skattesystem har to nivåer du vil kjenne på i hverdagen:
- Nasjonal inntektsskatt med selvangivelse rundt 15. mars dersom alt ikke håndteres via lønnstrekk og «year-end adjustment». Det finnes også et ekstra påslag på 2,1 prosent til gjenreisning frem til 2037.
- Lokal «resident tax» (jūminzei) som beregnes på inntekten du hadde i fjor og faktureres i år, normalt i fire terminer fra juni. Derfor føler mange «år to» tyngre.
Skattestatus avhenger av hvor lenge du har bodd i Japan og om du anses som permanent eller ikke-permanent resident. Regler og grenser oppdateres jevnlig, så sjekk en oppdatert oversikt hvis du har komplisert inntekt.
Kjapp anekdote: Første året mitt fikk jeg nesten ingen fakturaer lokalt. Andre året kom en tykk bunke i posten i juni. Ikke panikk. Sett av en «skattemappe» i konbini-permen din og bruk bankappen til betaling.
Transport og førerkort: kjør lovlig fra dag én
Japan godtar internasjonalt førerkort etter 1949-konvensjonen for midlertidige besøk i inntil ett år, men bor du fast, må du konvertere til japansk førerkort.
Heldigvis kan borgere fra en rekke land, inkludert Norge, som kan dokumentere minst 90 dagers opphold etter utstedelse av hjemlandets førerkort, konvertere uten oppkjøring eller teoriprøve. Du trenger JAF-oversettelse og time hos førerkortsenteret.
Min erfaring: Bestill JAF-oversettelse med en gang du vet at du trenger bil. Jeg tok timen i Samezu i Tokyo, og køen gikk overraskende raskt da papirene var på stell.
Jobb og lønn: kulturen og kontraktene
Det japanske arbeidsmarkedet er formelt, men overraskende pragmatisk når du har riktig oppholdsstatus. Engineer/Humanities dekker mange kontoryrker, mens HSP gir god fleksibilitet for de som kvalifiserer. Startlønner i IT og ingeniør ligger ofte godt over landssnittet, men husk at bonusordninger og «teiki-ken» pendlerkort er viktige deler av totalpakken.
Workflow som funker: avtal lønn «gross» og be om klarhet i sosialforsikring, overtidssatser og pendlerdekning før signering. Send inn alt arbeidsgiver spør om til COE – og litt til.
Budsjett for hverdagen: hva koster livet
- Leie: 80 000 til 100 000 yen for 1K i Tokyo-bydelene, altså 5 500 til 6 900 kroner. Sjekk at felleskost og internett er inkludert.
- Strøm, gass, vann: 6 000 til 10 000 yen per måned for liten leilighet, 410 til 690 kroner. Vinteren kan trekke opp.
- Pendlerkort: varierer sterkt, men månedskort mellom to stasjoner i Tokyo ligger ofte på 5 000 til 15 000 yen, 350 til 1 040 kroner.
- Mat: Lunsjsett 900 til 1 200 yen (62 til 83 kroner). Kaffe 350 til 550 yen (24 til 38 kroner).
- Internett hjemme: 3 500 til 5 500 yen (240 til 380 kroner).
- Startkostnader bolig: 4 til 6 x husleie, pluss garanti og lås.
Sparenerd-trikset mitt: kjøp startmøbler brukt via Mercari eller lokale «sayonara sale»-grupper. Og ta en tur til Nitori for resten.
Familie og skole
Offentlige barnehager og skoler er primært for folkeregistrerte familier i nabolaget. Private og internasjonale skoler finnes i alle storbyer, men ventelister og skolepenger krever plan. For helsestasjonstjenester og vaksiner får du brev fra kommunen når du har registrert barnet. Med foreldre i Shakai Hoken har barna medisinsk dekning på samme vilkår.
Barnevogn i metroen? Helt vanlig. Heiser finnes, men ikke alltid der du tror. Gi deg selv fem minutters ekstra buffer.
Språk, nettverk og hverdagsflyt
Du kan få mye gjort på engelsk i storbyene, men litt japansk gir mye friksjon ut av hverdagen. Meld deg på et nabolagskurs eller sett JLPT-mål som passer livet. Det viktigste er å lære de små setningene du trenger i bydelenes kontor og på posten.
Nettverk skjer ofte i klubber og hobbyer. En løpegruppe ved Sumida-elven ga meg både venner og tips om en ledig 1LDK før den ble annonsert. Japan belønner de som dukker opp jevnlig.
Små, men viktige formaliteter du vil huske
- Oppdater adresse innen 14 dager ved flytting, ellers blir post og skattebrev borte i tåka.
- Forny Residence Card i tide. Frister står på kortet. Kommunen kan veilede, men oppdatering skjer hos immigrasjonskontoret.
- Bruk Visit Japan Web ved inn- og utreise for å rydde unna skjemaer digitalt, inkludert toll.
- COE og visum: hold alltid kopier av alt som ble sendt inn.
Når Japan blir hjem
Det tar ikke lang tid før du har din egen rytme. Mandag morgen i bydelens kontor for en bostedsattest, tirsdag kveld ramen med venner, lørdag formiddag vasker du verandaen for gule blader og tenker at dette er helt riktig. Den første posten med jūminzei føles kanskje som et lite støkk, men så har du lært systemet og lagt det inn i kalenderen.
Det er kanskje det fineste med å bo i Japan: systemene er mange, men når du møter dem med litt tålmodighet – pluss en perm i ryggsekken – åpner alt seg. Og plutselig vet du hvilken vakt i nabolagsbutikken som alltid legger et ekstra plastomslag rundt tofu-en når det regner. Det er da du merker at du ikke lenger bare er på besøk.