Jeg har søkt jobb i Japan flere ganger, både som fersk utlending med skjelvende japansk og senere som mer dreven med nettverk, CV på japansk og en bunke visittkort i innerlomma. Det har vært intervjuer i glassbygg på Marunouchi, stillhetspauser som varer to hjerteslag for lenge, og den klassiske runden innom nærmeste kombini for å printe ut enda en oppdatert versjon av shokumukeirekishoet mitt. Her er det jeg skulle ønske jeg hadde lest før første runde, samlet til deg som vil jobbe i Japan på ordentlig, ikke bare drømme om det.
Hvilke jobber finnes for utlendinger i Japan
Det korteste svaret er at du finner jobber der du kan bidra med noe Japan faktisk trenger. For mange betyr det IT og ingeniørfag, språk og internasjonale tjenester, eller serviceyrker med arbeidskraftsmangel. Engelskundervisning er fortsatt inngangsporten for mange, men bildet er bredere enn som så.
Jeg har selv gått fra frilans undervising til tech via et lite byrå som likte at jeg kunne snakke med både japanske og internasjonale kunder. Du trenger ikke være “ferdig utlært” for å lykkes, men du bør være tydelig på hva du leverer og hvorfor akkurat du er enkel å ansette.
Visum og regelverk du faktisk må forholde deg til
Du må ha riktig oppholdsstatus før du kan jobbe lovlig. De fleste fagfolk havner i kategorien Engineer/Specialist in Humanities/International Services som dekker alt fra IT og ingeniørfag til markedsføring, oversettelse og språkundervisning. Andre velkjente veier er Highly Skilled Professional for deg med høy lønn og sterk kompetanseprofil, og Specified Skilled Worker for bransjer med dokumentert mangel på arbeidskraft. MOFA og immigrasjonsmyndighetene har ryddige oversikter over disse ordningene, med hva de dekker og hvordan du søker.
For oss nordmenn finnes dessuten Working Holiday Visa, som er perfekt hvis du vil prøve livet i Japan i inntil ett år mens du jobber ved siden av. Ordningen for norske statsborgere administreres av Japans ambassade i Oslo. Målet er ferie med jobb som bi-aktivitet, ikke full karriere, men mange bruker året som springbrett til mer permanent jobb senere.
Et mer ferskt alternativ er “digital nomad”-varianten under Designated Activities, som tillater midlertidig opphold for fjernarbeidere hvis du oppfyller inntekts- og forsikringskrav. Dette gir ikke rett til å ta japansk arbeidsgiver, men kan være en smart måte å teste bosituasjon og hverdagsliv før du søker ordinært arbeidsvisum.
Praktisk gangvei: Får du jobbtilbud, søker arbeidsgiver om Certificate of Eligibility i Japan. Når COE er utstedt, søker du selve visumet ved ambassaden. COE-prosessen tar ofte noen uker til et par måneder, og du må reise inn innen tre måneder etter utstedelse.
Språkkrav og JLPT: hvor mye japansk må du kunne
Det ærlige svaret er at N2 åpner flest dører. Mange stillinger skriver eksplisitt at de ønsker N2 eller bedre, særlig når du skal kommunisere med kunder, forvaltning eller leverandører. JLPT har fem nivåer, N5 til N1, der N1 er øverst. Offisielle JLPT-sider beskriver nivåene tydelig, og du finner også årlige testdatoer. Selv har jeg vært på begge halvårlige rundene i Tokyo, og logistikken blir mye enklere når du melder deg tidlig.
Er du nyutdannet og vil inn i tradisjonelle japanske selskaper, må du i tillegg regne med aptitude-tester som SPI. De sjekker språkforståelse, logikk og personlighetstrekk. Teknologiselskaper med mer internasjonal profil bruker dette sjeldnere, men hos de store er SPI fortsatt normalt.
CV på japansk uten hodebry: rirekisho og shokumukeirekisho
Det finnes to dokumenter du må kjenne:
- Rirekisho er den standardiserte to-siders CV-en med foto, basisdata, utdanning og arbeidsstasjoner.
- Shokumukeirekisho er din karrierebeskrivelse i friere format der du viser prosjektresultater, ansvar og konkrete tall.
Første gang jeg fylte ut rirekisho på papir kjøpte jeg foto i en automat utenfor stasjonen. Bilde koster gjerne rundt 800 yen (cirka 55 kroner), og du kan printe dokumenter på nærmeste 7-Eleven for 20 yen per side (cirka 1 krone). Det funker fortsatt. De beste forklaringene på struktur og innhold finner du hos seriøse jobbsider for utlendinger i Japan.
Et godt shokumukeirekisho er strukturert som en historiefortelling med dine bidrag, KPI-er og verktøy. Bruk overskrifter, fremhev tall og hold deg til to til tre sider. Flere gode veivisere forklarer forskjellen mellom dokumentene og når du bruker hva.
Praktisk tips: Skriv begge dokumenter på japansk når stillingsannonsen er på japansk. Legg ved en engelsk versjon når arbeidsmiljøet er internasjonalt. Hold datoformater konsekvente.
Hvor du faktisk finner jobbene
De store engelskspråklige jobbportalene er GaijinPot Jobs, Daijob, CareerCross, Jobs in Japan og den mer relasjonsdrevne Wantedly. LinkedIn fungerer bedre enn før, særlig innen tech og for utenlandske selskaper i Japan. Jeg har selv fått intervjuer fra både GaijinPot og Wantedly, men de tyngste tech-rollene dukket oftest opp via nettverk eller dedikerte rekrutterere.
Ikke glem Hello Work, Japans offentlige arbeidsformidling. De har egne sentre for utlendinger i de største byene, og tjenestene er gratis. Jeg har satt meg i kø på kontoret i Shinjuku med en bunke papirer, fått spesifikk veiledning og et par nyttige bedriftsnavn å ringe.
Intervjukultur og opptaksprøver
Det mest “japanske” møtet jeg har hatt, var et panelintervju med tre personer som alle nikket høflig mens de noterte. Kom presis, kle deg nøytralt, ta med printede kopier og visittkort. Det er vanlig at du presenterer deg kort på japansk, og at det også kommer en runde på engelsk hvis jobben krever det. Noen selskaper ber om en kort presentasjon, andre kjører case eller tekniske oppgaver. Og hos mange tradisjonelle aktører kommer altså SPI-test i tillegg.
Liten detalj som hjelper: Øv på keigo i introduksjonen. To setninger med høflig språk gjør at resten av møtet flyter bedre.
Lønn og hva du kan forvente
Lønn spriker med bransje og språkkrav. Her er tre enkle referanserammer jeg selv bruker når jeg vurderer tilbud:
Engelskundervisning utenfor JET. Store språkskoler publiserer startlønn åpent. AEON oppgir ofte 275 000 yen per måned som startlønn, som er omtrent 18 800 kroner med dagens kurs. Timebetalt deltid kan ligge rundt 4 030 yen per time i noen utlysninger, cirka 276 kroner.
JET Programme (ALT/CIR). JET oppgir tydelige årslønner før skatt. Fra april 2025 er år 1 på 4 020 000 yen, altså omtrent 275 000 kroner i året, med moderat økning for år 2 til 5. JET gir også solide sosiale rettigheter.
IT og utvikling. Offentlige tall og bransjeundersøkelser viser et todelt bilde. Gjennomsnitt i Japan for “software creators” ligger rundt 5,4 millioner yen årlig, cirka 370 000 kroner, mens internasjonale miljøer i Japan ofte ligger høyere, med median rundt 8,5 millioner yen i enkelte undersøkelser, cirka 582 000 kroner. Dette stemmer godt med min egen erfaring fra internasjonale team i Tokyo.
Valutamerknad: NOK-beløpene over er omtrentlig regnet etter en kurs på ca. 0,0685 NOK per yen i dag.
Slik bygger du en søknadsstrategi som virker
Den strategien som har fungert best for meg, ser omtrent slik ut:
1. Spiss profilen etter japanske krav. Les stillingsannonser i din bransje og noter hvilke nøkkelord som går igjen. Legg dem inn i shokumukeirekishoet ditt som konkrete linjer med tall og verktøy. Ikke pynt, men oversett din erfaring til japansk rekrutteringsspråk.
2. Velg “arenaer” smart. Bruk GaijinPot, Daijob, CareerCross og Wantedly parallelt, og la LinkedIn-annonsene jobbe i bakgrunnen. Meld deg på et par faglige meetups via Peatix eller connpass. Hello Work er gull verdt for å forstå det lokale markedet.
3. Håndter visum i takt med søknadene. Når du får muntlig ja, be om skriftlig naitei eller offer letter med stillingsinnhold, lønn og arbeidstid. Jobb sammen med HR om COE, og klarér tidspunkt for innreise. Ambassaden oppgir at COE ofte tar 1 til 3 måneder, og du må reise inn innen tre måneder etter utstedelse. Planlegg bolig, fly og registrering i kommunen deretter.
4. Øv på intervjuformatet. Sett opp en fem minutters selvpresentasjon på japansk, gjerne med et kort prosjekt-eksempel. Hvis du søker tradisjonelt, øv på SPI med nettestene som ligner formatet.
Bo og starte riktig sted
Første måned i Tokyo bodde jeg i en liten monthly mansion i Koto-ku. Det var ikke glamorøst, men jeg hadde ti minutter til tog og kunne møte rekrutterere uten å krysse byen. Skal du undervise, kan mindre byer gi lavere levekostnad og stabil arbeidshverdag. I IT er det flest jobber i Tokyo-området, men jeg har stadig sett gode muligheter i Kansai også, særlig for web og data.
Personlig tips: Bo første tiden nær et knutepunkt med JR og metro. Færre bytter gjør intervjudagene roligere.
Når Specified Skilled Worker faktisk er veien inn
Japan har formelle SSW-spor for bransjer med mangel på arbeidskraft. Ordningen finnes i to varianter. SSW i gir opphold i inntil fem år, uten familiegjenforening, og krever ferdighetstest og grunnleggende japansk. SSW ii er for mer avanserte jobber, uten øvre tidsgrense og med mulighet for familie. Det finnes en egen statlig portal som samler tester, bransjer og arrangementer. Hvis du har yrkesbakgrunn innen for eksempel industri, bygg eller omsorg og er klar for språk- og ferdighetsprøver, kan dette være den raskeste veien til en lovlig jobb i Japan.
Jeg har møtt flere som kom via SSW i omsorg og senere byttet til andre roller da japansken satt. Det krever tålmodighet, men systemet er laget nettopp for å fylle de hullene.
Små historier fra feltet
Intervju i august: På en klam tirsdag i Chiyoda fikk jeg spørsmålet jeg fortsatt bruker i treningen min. “Fortell om en feil du har gjort i et prosjekt, og hvordan du kommuniserte den til kunden.” Jeg svarte ærlig og konkret, og husker hvordan stemningen i rommet endret seg fra høflig til ekte nysgjerrighet. I Japan verdsettes åpenhet om egne forbedringsområder når du kobler dem til tiltak og resultat.
Hello Work-morgenen: Jeg møtte opp fem minutter før åpning. En saksbehandler forklarte rolig hvilke ord jeg burde bruke i stillingssøk for å treffe riktig kategori. Den ene veiledningen ga meg tre bedrifter å ringe samme ettermiddag. Den typen håndholdt veiledning er vanskelig å få på nett.
Kombini-redningen: Skriver du feil på en dato, er det ingen krise. Jeg har korrigert og printet om dokumenter på 7-Eleven for 20 yen per side (cirka 1 krone) så mange ganger at jeg kunne gjort det i blinde.
Fallgruver jeg ser igjen og igjen
For lite spesifikk CV. Japanske rekrutterere skummer raskt. Tall, verktøy, ansvar og resultat må stå tydelig.
Språk som stopper intervjuet. Et N2-bevis på papiret hjelper, men øv på fagspråk og kundedialog. Ett rollespill med en venn før intervjuet slår det meste.
Visum-timing. Ikke si opp jobben hjemme før COE er i boks og du har tidsplan med HR. COE har ledetider, og du må reise inn innen 3 måneder etter at COE er utstedt.
Undervurdert nettverk. Japan er relasjonsdrevet. Et møte arrangert via Wantedly eller et faglig meetup kan flytte deg forbi bunken av søknader.
Hvor mye koster det å søke
Selve søkekostnaden er lav, men småtingene løper. CV-foto rundt 800 yen (cirka 55 kroner), utskrifter 20 yen per side (cirka 1 krone), og kanskje et par tog- og kaffebonger på intervjudager. En helgetur med Shinkansen for intervju kan svi, men det er sjelden nødvendig. En dagpendling på JR i storbyen holder fint.
Til slutt, en rytme som fungerer i Japan
Når jeg er i søkemodus i Japan, starter jeg dagene med to mål: ett konkret søknadsløp jeg følger til døra og ett menneske å snakke med. Jeg oppdaterer shokumukeirekishoet mitt etter hver samtale, bytter ut nøkkelord for hver stilling, og holder tempoet jevnt. Det er ikke et kappløp, men det er heller ikke stedet for å sende den samme CV-en til tretti bedrifter. Japan belønner presisjon og tydelighet. Får du de to på plass, vil dørene åpne seg raskere enn du tror.