For mange reisende er sushi selve symbolet på Japan, og ingen steder smaker den bedre enn i Tokyo. Byen har alt fra luksuriøse Michelin-restauranter til små, intime barer med plass til bare seks gjester. Jeg har spist sushi i Tokyo utallige ganger – noen ganger for en liten lunsj på en stående bar, andre ganger som en lang omakase-opplevelse hvor kokken bestemmer alt. Hver gang blir jeg minnet om hvorfor sushi her er mer enn bare mat, det er et håndverk og en kulturarv.
Historien bak Tokyo-sushi
Det vi i dag kjenner som nigiri-sushi, ble faktisk utviklet i Edo (dagens Tokyo) på 1800-tallet. Da var det en slags “fast food” solgt fra små boder ved elven. Fisken ble lagt på små biter ris med eddik, og spist som en rask snack. I dag har denne tradisjonen utviklet seg til både et hverdagsmåltid og en luksusopplevelse.
Å spise sushi i Tokyo er derfor ikke bare å mette magen – du tar del i en tradisjon som har utviklet seg over 200 år.
Sushi-typer du må prøve i Tokyo
Når man setter seg ned ved en sushidisk i Tokyo, får man ofte servert fisk som aldri ville dukket opp på en meny i Norge. Her er noen opplevelser jeg husker godt:
- Uni (sjøpiggsvin): En kremet delikatesse som smelter på tungen. Første gang jeg prøvde den, var jeg skeptisk til utseendet, men smaken var rik og fyldig.
- Anago (saltvannsål): Grillet ål med en søt saus, mykere og lettere enn den mer vanlige unagi.
- Maguro (tunfisk): Tokyo er spesielt kjent for sine ulike kutt av tunfisk, fra den magre akami til den fete toro som smelter i munnen.
- Kohada (sardinfisk): En klassisk Edo-stil fisk som smaker best marinert i eddik. Dette er en sushi-type mange lokale ser på som en test på kokkens ferdigheter.
De ulike måtene å spise sushi på
En av tingene jeg liker best i Tokyo er at sushi ikke er forbeholdt dyre restauranter. Her finnes det sushi for alle budsjetter.
Kaitenzushi – løpende bånd-sushi
Dette er den mest uformelle måten å spise sushi på. Du setter deg ned, og tallerkener med ulike biter glir forbi på et bånd. Jeg pleier å plukke det som ser fristende ut, og på slutten teller de tallerkenene dine. Prisene starter ofte på 100 yen (7 kroner) per tallerken, så det er en billig måte å spise seg mett på.
Et av mine faste steder er Sushiro, en kjede hvor du også kan bestille spesifikke biter fra en skjerm, og så kommer de kjørende på et eget spor rett til plassen din.
Standing sushi bars
For en rask lunsj midt i sentrum er stående sushi-barer gull verdt. Her spiser du side om side med kontoransatte på 15 minutters pause. Du bestiller noen få biter direkte fra kokken, og måltidet koster gjerne rundt 1000 yen (70 kroner).
Jeg husker spesielt en gang jeg stakk innom en slik bar i Ginza – det var intimt, raskt, og fisken var ferskere enn mye av det jeg har spist på dyre restauranter hjemme.
Omakase – den fulle opplevelsen
Hvis du virkelig vil oppleve sushi på sitt høyeste nivå, må du bestille en omakase-meny. Her overlater du alt til kokken, som setter sammen en meny på 15–20 biter basert på dagens fangst.
Prisene varierer mye, men på gode steder kan du regne med fra 10 000 yen (700 kroner) til 30 000 yen (2100 kroner) for en full meny. Jeg hadde en av mine mest minneverdige kvelder på en liten restaurant i Roppongi med bare åtte seter, hvor kokken serverte bit for bit mens han forklarte smaken. Det føltes mer som et ritual enn en middag.
Hvor finner du den beste sushien i Tokyo?
- Tsukiji og Toyosu: Tsukiji-markedet er nå flyttet til Toyosu, men området rundt gamle Tsukiji er fortsatt fullt av små sushi-restauranter. Jeg sto en gang i kø klokken seks om morgenen for å spise frokost der, og det var verdt ventingen.
- Ginza: Et av de mest eksklusive områdene for sushi. Her finner du både Michelin-restauranter og små, skjulte barer.
- Shinjuku og Shibuya: Her er utvalget enormt, fra løpende bånd til stilrene barer. Perfekt hvis du vil kombinere en kveld på byen med sushi.
Skikk og bruk når du spiser sushi i Tokyo
For å få mest ut av opplevelsen, er det noen små ting å være klar over:
- Spis nigiri med fingrene om du vil – det er helt normalt.
- Dypp aldri risen i soyasausen, kun fisken.
- Wasabi er som regel allerede balansert av kokken, så legg ikke på for mye ekstra.
- Det er vanlig å spise ingefær mellom bitene for å rense ganen, ikke sammen med selve sushien.
Jeg har sett mange turister gjøre alle “feilene” på en gang, men japanerne er høflige og dømmer sjelden. Likevel gir det litt ekstra respekt for håndverket å følge disse små reglene.
Når på dagen bør du spise sushi?
Mange tror sushi er best på kvelden, men i Tokyo anbefaler jeg å prøve det til lunsj. Mange eksklusive restauranter tilbyr rimeligere omakase-menyer midt på dagen, ofte til halv pris av kveldsprisene. Jeg fikk selv en fantastisk 12-retters meny i Ginza til 6000 yen (420 kroner) – en opplevelse som på kvelden ville kostet det dobbelte.
Å spise sushi i Tokyo er en opplevelse som aldri blir helt lik. Fra et raskt måltid på en stående bar til en flere timers omakase hvor hver bit er et kunstverk – byen gir deg muligheten til å utforske sushi på alle nivåer. Hver gang jeg reiser hjem, savner jeg følelsen av å sitte ved disken, se kokken forme risen med presisjon, og vite at neste bit er laget akkurat for meg.