Første gang jeg landet i Tokyo med en sekk full av nysgjerrighet og et notat med kanji for “vegan”, trodde jeg at alt som så ut som grønnsaker var trygt. Fire timer senere satt jeg i en nabolags-izakaya, pekte på en tilsynelatende uskyldig misosuppe og smilte. Den var selvfølgelig kokt på dashi laget av katsuobushi. Leksjonen var kjapp og vennlig. Og den ble starten på en reise gjennom Japan som veganer fylt av smarte knep, varme møter og overraskende mange gode måltider. Det er fullt mulig å spise vegansk i Japan, men det lønner seg å forstå noen grunnregler, ha et lite fraserepertoar i baklomma og tenke litt strategisk rundt matpausene.
Kort om prisnivå: Per 29. august 2025 tilsvarer 100 yen omtrent 6.86 kroner. Dette svinger litt, men gir deg en god tommelfingerregel når du ser menypriser.
Hva “vegansk” betyr i praksis i Japan
Det største hinderet er ikke kjøttstykkene du ser, men kraften du ikke ser. Dashi er ryggmargen i det japanske kjøkkenet. Den kan være laget av kombu og sopp, som er vegansk, men ofte brukes katsuobushi som er tørket, røkt bonitofisk. Soya- og østerssaus kan inneholde ekstrakter du ikke forventer. Agar-agar og konyakku er trygt, men gelatin er ikke det. Tofu virker alltid som en sikker havn, men retter som agedashi tofu serveres gjerne i fiskebasert kraft. Tempura er fristende, men røren kan inneholde egg, og dippen kan ha fiskebasert dashi.
Den gode nyheten er at Japan også har dype vegetartradisjoner, spesielt shojin ryori som har røtter i zenbuddhismen. Det er estetisk, mettende og hundre prosent plantebasert når du velger seriøse templer og spesialiserte restauranter.
Frasene som gjør jobben
Når jeg bestiller, bruker jeg tre setninger. De virker, og de virker med et smil.
Jeg er veganer. Jeg spiser ikke kjøtt, fisk, egg eller meieriprodukter.
ビーガンです。肉、魚、卵、乳製品は食べません。
Bīgan desu. Niku, sakana, tamago, nyūseihin wa tabemasen.
Er det fiskebuljong i denne?
この料理に魚のだしは入っていますか。
Kono ryōri ni sakana no dashi wa haitte imasu ka.
Kan dere lage den uten egg og meieriprodukter?
卵と乳製品なしで作れますか。
Tamago to nyūseihin nashi de tsukuremasu ka.
Tips: Skriv det på telefonen din, eller ha en liten lapp i lommeboken. Det roer skuldrene både hos deg og servitøren.
Retter som ofte kan gjøres veganske
Nudelretter du faktisk kan stole på når du spør riktig
Zaru soba er kald bokhvetenudel servert med dipp. Be om dipp uten fiskedashi, eller få bare soyasaus, wasabi og vårløk. En god porsjon koster gjerne 700 til 1000 yen (48 til 69 kroner). Udon kan også fungere hvis kjøkkenet har kombu-basert kraft. Jeg pleier å spørre eksplisitt om buljongen og går for kald variant med ponzu uten bonito hvis jeg er i tvil.
Tofu som hovedrolle
Japan er et paradis for yudofu i Kyoto, momen og silkentofu i alt fra salater til nabe. Be om saus basert på kombu og sopp. En enkel tofurett i et kantineaktig sted kan ligge på 500 til 900 yen (34 til 62 kroner). På mer forseggjorte tofu-ya i Kyoto koster faste menyer fra 2000 til 3500 yen (137 til 240 kroner).
Risens superkrefter
Onigiri er min redning på togperronger. Fyll som umeboshi, kombu og takana er ofte veganske, men dobbeltsjekk innholdslisten for dashi og majones. En onigiri koster som regel 120 til 200 yen (8 til 14 kroner). Inari sushi er søt tofu-pose med ris. Den er ofte vegansk, men noen steder smakes risen til med dashi. Spør hvis du kan.
Tempura, okonomiyaki og andre favoritter
Grønnsakstempura kan i teorien være vegansk, men røren kan inneholde egg og dippen fiskebuljong. Hvis stedet kan friterer i nøytral olje og gi deg salt eller en sitronbåt i stedet for dipp, er du i mål. Okonomiyaki i Kansai lages tradisjonelt med egg, men flere steder tilbyr en versjon med mochi, kål, vårløk og saus uten katsuobushi på toppen. Be om uten majones med egg.
Shojin ryori
Det tryggeste og vakreste. Fargerik kaiseki-aktig meny med sesongens grønnsaker, tofu, yuba, konyakku, sesam og sylteretter. I Kyoto og Koyasan kan du reservere på templer eller spesialiserte restauranter. Priser går typisk fra 2500 til 6000 yen (172 til 412 kroner), og du går derfra mett, rolig og litt mer takknemlig.
By for by: hvordan jeg spiser vegansk i de største byene
Tokyo
Jeg deler Tokyo i lommer. Rundt Tokyo Station og på storstasjonene finnes det ofte egne boder som selger veganske ramen og curry. I Shimokitazawa og Nakameguro har uavhengige kafeer ofte plantebaserte menyer. I Asakusa kan du finne shojin inspirerte småsteder som serverer robuste lunsjer. Budsjettmessig: en bolle vegansk ramen ligger gjerne på 1000 til 1400 yen (69 til 96 kroner), mens en vegansk curry-rice ofte ligger på 800 til 1200 yen (55 til 82 kroner).
Kyoto
Kyoto er tofuens lekeplass. I Arashiyama og Gion er det lett å finne tofu-sett og yudofu-lunsjer. Mange tradisjonelle steder forstår forespørsler om dashi-fri kraft. Nishiki-markedet har små biter du kan plukke på, men les skilt og spør. En enkel lunsj med tofu og ris koster 1000 til 2000 yen (69 til 137 kroner). Shojin ryori er et must, spesielt til middag etter solnedgang i tempelhagene.
Osaka
Osaka lever og ånder for streetfood, og det kan virke krevende. Trikset er å lete etter okonomiyaki-steder som gjør eggerfri røre eller tilbyr “veggie okonomi”. I Namba og Umeda finnes moderne spisesteder som lar deg bygge din egen bolle med ris, tofu og grønnsaker. Rask, mettende mat ligger på 700 til 1100 yen (48 til 75 kroner).
Hiroshima og Fukuoka
I Hiroshima finner du risretter og supper med fokus på lokale grønnsaker. I Fukuoka, ramenens hovedstad, gjelder det å finne moderne steder som annonserer “vegan ramen” eller gå for soba og donburi uten dashi. I begge byer er konbini-strategien gull før du hopper på shinkansen.
Konbini og supermarked: veganske redningspakker
Japan har 7-Eleven, FamilyMart og Lawson på hvert hjørne. Her handler jeg når dagen går fort og jeg vil spise billig og ryddig.
Jeg kombinerer onigiri med umeboshi eller kombu, en pakke edamame, salat uten dressing med en sitron fra fruktavdelingen, og en liten boks nattō hvis hotellet mitt tilgir aromaen. Til frokost finnes det ofte soyayoghurt og plantemelk. En slik “konbini-piknik” lander gjerne på 500 til 900 yen (34 til 62 kroner). I supermarkedene merker noen produsenter med en enkel VEGAN-logo på pakka, og du kan finne ramenpakker med kun kombu- og shiitake-buljong. Les alltid ingredienslisten.
Lite triks: Hvis du ikke finner dressing uten egg eller melk, kjøp en liten flaske ponzu basert på sitrus og sjekk at den er uten bonito. Den varer hele turen og løser mange salater og risboller.
Kafeer og kjeder
Det er blitt betydelig enklere å få plantebasert melk på kaffebarer. Soyamelk er helt vanlig, havre dukker opp oftere og mandel finnes her og der. Tillegget ligger ofte på 50 til 80 yen (3.5 til 5.5 kroner). Flere store kjeder tilbyr nå en vegan bolle eller wrap, men de kan selge ut tidlig på dagen. Jeg tar ofte en kaffe, spør etter dagens plantebaserte bakevare og har en banan i sekken som backup.
Slik bestiller jeg på restaurant, steg for steg
Jeg gjør det enkelt for kjøkkenet. Først spør jeg om de har en rett uten kjøtt og fisk. Hvis svaret er ja, avklarer jeg egg og meieri. Til slutt spør jeg spesifikt om dashi. Det er bedre å få en ren risbolle med tofu, grønnsaker og soyasaus enn en vakker suppe der buljongen gjør alt feil. Vær høflig og tydelig. Et vennlig “arigatō” på riktig tid smelter ofte logistikken i din favør.
Når menyen er kun på japansk, navigerer jeg etter tegn jeg kjenner: 豆腐 er tofu, 野菜 er grønnsaker, 海藻 er sjøgress, 椎茸 er shiitake. Jeg holder meg unna かつお og 鰹 som peker mot bonito.
Budsjett: hva koster det å spise vegansk i Japan
En normal dag med tre måltider landet for meg typisk her: frokost fra konbini 600 yen (41 kroner), lunsjbolle med tofu og ris 900 til 1200 yen (62 til 82 kroner), middag på et hyggelig sted 1500 til 2500 yen (103 til 172 kroner). Dagstotal: omtrent 3000 til 4300 yen (206 til 295 kroner). En skikkelig shojin ryori-kveld løfter snittet, men er verdt hver yen.
Sesongmat du bør se etter
Våren byr på fjellgrønnsaker og nydelige sylteretter i shojin-tradisjonen. Sommeren gir kalde nudler og lett tofu. Høsten har søtpotet, kabocha-gresskar og eddikmarinerte sopp. Vinteren betyr nabe-gryter. Alle sesonger har veganske perler hvis du leter litt.
En av mine fineste måltider kom i en stille sidegate i Kyoto i november. Et lite sted serverte kabocha-korokke uten egg, med dampet ris og syltet daikon. Alt var sprøtt, varmt og akkurat søtt nok. Regningen var 900 yen (62 kroner) og jeg gikk ut i en gate som luktet te og vinter.
Transportdager og stasjonsmat
På reisedager spiser jeg tidlig og planlegger. Stasjonsbutikkene har salater, onigiri og frukt. I større byer finnes det boder som selger vegan curry i pappskål. Spør om rouxen er uten smør og dyrefett. En bolle curry-rice midt i reisevirvelen koster ofte 800 til 1100 yen (55 til 75 kroner). På lengre togturer pakker jeg to onigiri og en pose nøtter, samt en flaske kald grønn te.
Etikette og bærekraft
Japan er kompromissenes land. Du gjør deg selv og kjøkkenet en tjeneste ved å være tydelig, respektfull og fleksibel. Si gjerne fra på forhånd hvis du reserverer. Ta med eget bestikksett i tre eller stål hvis du vil unngå engangs. Sorter søppel i de riktige dunkene. Og skulle du likevel få en rett foran deg som inneholder dashi, er det greit å si høflig nei og be om ris og grønnsaker i stedet. Du er gjest, men du er også kunde.
Vanlige feil jeg har gjort og hvordan du unngår dem
Jeg har gått i fella flere ganger. Misosuppe er nesten aldri vegansk uten at det er spesifisert. Kimchi kan inneholde fiskesaus. Pickles er ofte trygge, men dashi kan lure der også. Brød fra bakerier inneholder ofte melk og egg. Potetsalat er vanligvis laget med majones som inneholder egg. Løsningen er å spørre rolig, eller velge rene råvarer og sauser du kontrollerer selv.
Små hjelpere som gjør reisen enklere
Jeg bruker alltid en kartapp som lar meg lagre steder og notere “vegan confirmed”. En enkel offline-ordbok er gull når nettet forsvinner i fjellene. HappyCow og lignende tjenester er kjekke i storbyene, men jeg prøver å lese de siste anmeldelsene og ringe hvis det er viktig for meg å spise der. I mindre byer er det ofte hotellrestauranten som redder kvelden, så jeg sender en kort melding dagen før ankomst og spør om et vegansk sett med ris, tofu og grønnsaker. Det fungerer overraskende ofte.
Tre dager i Tokyo: en enkel vegansk matløype
Dag 1. Start med konbini-frokost: en sojayoghurt, to onigiri med umeboshi og en banan, cirka 450 til 600 yen (31 til 41 kroner). Lunsj i nærheten av Ueno med kald soba og en side av edamame, 900 til 1200 yen (62 til 82 kroner). Middag i Shimokitazawa på et uavhengig sted som tilbyr vegansk curry eller en bolle med tofu og sesonggrønnsaker, 1200 til 1800 yen (82 til 123 kroner).
Dag 2. Frokost på kaffebar med plantebasert melk og et stykke vegansk bakst hvis de har det, 600 til 900 yen (41 til 62 kroner). Lunsj rundt Tokyo Station der du finner vegansk ramen annonsert på skiltet, 1000 til 1400 yen (69 til 96 kroner). Kveldsvandring i Asakusa med enkel risbolle og stekte grønnsaker, 1200 til 1600 yen (82 til 110 kroner).
Dag 3. Ta toget til Kamakura eller Nikko. Pakk onigiri, frukt og nøtter for 600 til 900 yen (41 til 62 kroner). Lunsj på et soba-sted med dashi-fri dipp, 800 til 1100 yen (55 til 75 kroner). Tilbake i byen booker du shojin ryori som reisehøydepunkt, 3000 til 6000 yen (206 til 412 kroner).
Når du vil handle med deg noe
Japanske supermarkeder har ofte fermenterte sauser og te som er helt veganske. Sesampasta fra japanske produsenter er en drøm på brød hjemme. Les etiketter og velg produkter med engelsk ingrediensliste hvis du er usikker. Å ta med et par pakker kombu og shiitake hjem gjør det lett å lage din egen dashi uten fisk.
Små historier fra veien
I Tokyo ble jeg en gang reddet av en middelaldrende kokk som så meg snakke med servitøren om dashi. Han kom ut fra kjøkkenet, pekte på en gigantisk kombustang og sa med et smil: “Today, kombu only.” Han laget en enkel nabe med tofu, kinakål og sopp. Det var ikke mange ingredienser, men det var varmt og riktig. Regningen var 1600 yen (110 kroner) og jeg fikk en klem i form av ekstra vårløk.
I Kyoto spurte jeg på japansk som jeg hadde øvd på kvelden før, og eieren svarte på klingende engelsk at hun hadde studert i London og alltid laget en vegansk miso til gjester som meg. Moralen er enkel. Når du møter folk med nysgjerrighet og respekt, åpner menyer seg.
Oppskrift på en trygg dag
Start med en enkel frokost du kontrollerer. Planlegg ett måltid på et sted du vet har vegansk tilbud. La det tredje måltidet være fleksibelt. Ha alltid nøtter, frukt og en onigiri i sekken. Spør etter dashi. Smil. Det er mer enn nok god mat i Japan til at du kan reise fritt, spise godt og samtidig holde deg tro mot dine verdier.
Og ja, du kan spise deg lykkelig mett. Hver dag.