Når man tenker på Japan, er det ofte sushi, ramen og kanskje wagyu-biff som dukker opp først. Men landet har også en levende street food-kultur, full av smakfulle småretter som spises stående ved en bod, på festival eller i et travelt handlegateområde. Jeg har opplevd denne kulturen både i Tokyo, Osaka, Kyoto og mindre byer, og det som alltid slår meg er hvor mangfoldig og lekent det er. Street food i Japan handler ikke bare om å spise raskt – det handler om stemningen, duften fra grillene og gleden i å prøve småretter du aldri hadde bestilt på en restaurant.
Takoyaki – de små blekksprutbollene fra Osaka
Osaka regnes ofte som Japans street food-hovedstad, og takoyaki er kongen her. Det er små runde boller av røre fylt med biter av blekksprut, fritert i spesielle jernpanner. Over det hele får du saus, majones, tørkede bonito-flak og litt grønn nori.
Jeg husker da jeg sto i Dotonbori i Osaka en kald kveld, og fikk en dampende boks med takoyaki. De var glohete, og jeg brant nesten tungen fordi jeg ikke klarte å vente. Smaken var likevel verdt det – sprø på utsiden, myke inni, med en liten bit blekksprut i midten. Prisene ligger ofte på rundt 600 yen (40 kroner) for en porsjon.
Okonomiyaki – Japans “pannekakepizza”
Okonomiyaki er en annen klassiker, særlig populær i Kansai og Hiroshima. Det er en tykk pannekake fylt med kål, kjøtt, sjømat og nudler, toppet med saus og majones. I Hiroshima får du den ofte lagvis med soba eller udon.
Jeg prøvde min første okonomiyaki på en festival i Kyoto. Den ble stekt på en stor jernplate foran meg, og jeg fikk den servert rykende varm i et pappstykke. Den var mettende, smakfull og perfekt som street food på en kald kveld.
Taiyaki – søte fiskekaker
Taiyaki er små fiskformede kaker fylt med rødt bønnefyll (anko), vaniljekrem eller sjokolade. De selges ofte fra små boder ved templer eller handlegater.
Første gang jeg prøvde en taiyaki var i Asakusa i Tokyo, etter å ha besøkt Senso-ji-tempelet. Jeg valgte en med vaniljekrem, og den varme, myke fyllet sammen med den sprø utsiden var rett og slett uimotståelig. En taiyaki koster gjerne 200 yen (15 kroner).
Yakitori – grillspyd for enhver smak
Yakitori betyr ganske enkelt “grillet kylling”, men begrepet brukes også om andre typer grillspyd. På små boder får du alt fra kyllingvinger til lever, sopp eller grønnsaker, grillet over kull og servert med salt eller tare-saus.
Jeg elsker å bestille flere små spyd og kombinere. En favoritt var negima – kylling og vårløk på spyd, perfekt balansert mellom sødme og røyk. Prisene starter ofte på 100–150 yen (7–10 kroner) per spyd.
Imagawayaki – den runde søte kaken
Litt som en fetere slektning av taiyaki finner du imagawayaki, en tykk, rund pannekake fylt med bønnepasta eller vaniljekrem. Jeg kjøpte en slik på en vinterfestival i Nagano, og den fungerte nesten som en varmepute i hendene mens jeg gikk mellom bodene. Smaken var søt og enkel, men perfekt street food – lett å spise mens man går.
Yakiimo – ovnsbakte søtpoteter
På kalde vinterkvelder hører du ofte ropene fra små lastebiler som kjører rundt i nabolagene og selger yakiimo – ovnsbakte søtpoteter. De serveres enkle og varme, rett fra ovnen. Jeg prøvde dette en sen kveld i Tokyo, og det var overraskende tilfredsstillende. Søt, kremet, men helt uten krydder – et bevis på at enkelhet ofte er det beste.
Kakigori – sommerens favoritt
Når varmen slår inn, er kakigori redningen. Det er en dessert laget av høvlet is med sirup eller kondensert melk på toppen. Jeg prøvde en gigantisk versjon i Kamakura, toppet med matcha-sirup og azuki-bønner. Den smeltet fort i sommersolen, men smaken var som en liten ferie i seg selv.
Festivaler og matsmug – street foodens høydepunkter
Street food i Japan oppleves aller best på matsmug og festivaler. På matsuri (festivaler) finner du boder med alt fra takoyaki og yakisoba til sjokoladebananer og grillede maiskolber. Stemningen er høy, og folk går rundt i yukata mens de spiser seg gjennom bod etter bod.
Jeg husker spesielt en sommerfestival i Kyoto, hvor jeg endte opp med å smake både yakisoba, okonomiyaki og ringkast-spillpremier på samme kveld. Det føltes som en blanding av tivoli og matmarked.
Street food i Japan er et eventyr i seg selv. Det er ikke nødvendigvis raffinert eller eksklusivt, men det er ekte, folkelig og alltid knyttet til atmosfæren rundt. For meg er minnene av å stå med brennhete takoyaki i hendene mens neonlysene gløder i Osaka, eller å spise en søt taiyaki på vei hjem fra et tempel, like viktige som de mest luksuriøse måltidene jeg har hatt i landet. Hvis du virkelig vil forstå smaken av Japan, må du oppleve det ute på gaten.