Det er i småbyene magien skjer. Når kvelden faller på i et lite nabolag, lukter du kullgrill, sjøbris eller søt kastanje fra et kjøkken med to bord og en kokk som har tid til å prate. Her er de stedene jeg stadig vender tilbake til, med konkrete tips, prisnivå i yen og omtrentlig i kroner i parentes, og små historier fra egne runder rundt i Japan.
Takayama, Gifu: Hida-biff på liten bypuls
Den gamle bykjernen i Takayama lukter sedertre om morgenen og grillet kjøtt om kvelden. Et sted jeg alltid havner på når jeg er lei av soba og vil ha noe urjapansk, er Center4 Hamburgers. De legger Hida-biff i burgeren så saften renner, og stemningen er så avslappet at du glemmer tiden. Regn med rundt 1000 til 2000 yen per burger og drikke, altså ca. 69 til 137 kroner. Jeg har sittet her en regndag i mars og sett dampen fra gatene mens jeg spiste burger med syltet jalapeño, og verden ble enkel igjen.
Rundt hjørnet frister bodene med Hida-biff sushi. To biter flambert nigiri med marmorert biff er en liten luksus når du vandrer mellom sakebryggeriene. Typisk pris fra 700 yen per porsjon, omtrent 48 kroner.
Praktisk: Gå tidlig for å slippe kø. Små steder her kan være kontantvennlige og stenge når de går tomme.
Kinosaki Onsen, Hyogo: Krabbe om vinteren, Tajima-biff hele året
I Kinosaki Onsen skifter du til yukata og triller fra bad til bad, men den egentlige hemmeligheten er på tallerkenen. Okesho Fish Market & Restaurant lar deg peke ut sjømat i fiskebutikken nede, så tilbereder de den i restauranten oppe. Sashimidon begynner gjerne rundt 2500 yen, omtrent 171 kroner. Om vinteren er KANI NABE og grillet snøkrabbe blant klassikerne, med retter fra rundt 2900 yen og oppover, 199 kroner og opp.
For rødt kjøtt-fansen er GUBIGABU byens uformelle helligdom for Tajima-biff. En 100 grams biff står ofte rundt 5000 til 6500 yen, cirka 343 til 445 kroner, og enklere retter som hamburgbiff ligger gjerne rundt 1530 yen, ca. 105 kroner.
Sesongtips: Krabbesesongen i Kinosaki er november til mars, og mange ryokan serverer hele krabbemåltid da. Bestill i forkant i travle helger.
Onomichi, Hiroshima: Ramen med sjøutsikt og bakfett på suppen
Onomichi er katter i smugene, ferger som glir forbi og Onomichi-ramen med blank soyabouillon, sjømatkraft og et lokk av svinefett som holder suppen varm. Min rutine er å stille meg i kø hos Tsutafuji før lunsj. En dampende skål chūka soba ligger ofte under 1000 yen, omtrent 69 kroner. Ichibankan ved kaigandori er et annet trygt kort, kjent for kakuni-ramen og utsikten.
Små råd: Kom tidlig, mange steder stenger når suppen er utsolgt. Fredager kan enkelte holde stengt.
Otaru, Hokkaido: Frokostskåler i Sjømatgaten
I Otaru våkner jeg alltid tidlig og går rett til Sankaku Market. Langs Donburi Yokocho får du riseboller toppet med kamskjell, sjøpinnsvin og laks; typisk 1500 til 3000 yen, altså 103 til 206 kroner, avhengig av hva du velger. Når jeg føler meg ekstrasnill, spiser jeg middag på Masazushi i hovedutsalget, der nigiri-kursene er sesongstyrt og råvarene knivskarpe.
Lurt: Markedet åpner tidlig. Dra før busslassene, bestill sushi på kvelden.
Obuse, Nagano: Kastanjebyen som smaker høst
Obuse er liten, men lever av kastanjer. På Obusedo Honten kan du spise kastanje-kaiseki og kaker med kremete kuri-krem, spesielt bra fra september. Prisene for lunsj- og dessertsett varierer, men jeg pleier å sette av 1500 til 3000 yen, omtrent 103 til 206 kroner, for å prøve litt forskjellig. Gå Kuri no Komichi, den lille kastanjestien, og la luktene styre neste stopp.
Erfaring: Jeg tok med kastanjemos på glass i sekken. Den ble dessert på toget videre.
Beppu, Oita: Dampkok selv i hellig geotermisk kjøkken
I Beppu trenger du ikke kokk for en uforglemmelig lunsj. På Jigoku Mushi Kobo Kannawa leier du en dampboks og dampkoker sjømat, grønnsaker og dim sum i onsen-damp. Leie av dampkiste koster rundt 600 yen, ca. 41 kroner, og råvarene kjøper du ved disken. Jeg tok reker, mais og søtpotet for en budsjettfest.
Praktisk: Kom tidlig eller utenom lunsj. Det er populært blant lokale familier.
Kōyasan, Wakayama: Tempelmat som roer systemet
Oppe på Kōyasan spiser du shōjin ryōri. Det er plantebasert tempelmat, gjerne med sesam-tofu, fjellgrønt og syltede retter som får deg til å snakke lavere etterpå. Jeg har hatt lunsj på Eko-in-tempelet, et stille måltid som smaker som en meditasjon. Enkelte dager serverer de lunsj for besøkende, typisk forhåndsbestilling, og prisnivået for måltidssett kan ligge på flere tusen yen avhengig av kurs og innhold.
Viktig: Bestill i forkant. Tempelkøkkenene lager begrenset antall porsjoner per dag.
Ise, Mie: Tykk udon og varm sjel rett fra helligdommen
Ise er kjent for helligdommen, men jeg går alltid for Ise-udon i Okage Yokocho etter morgenbesøket. Nudlene er tykke, myke og badet i mørk saus, og en skål ligger ofte rundt 700 til 1000 yen, omtrent 48 til 69 kroner. Ta en nygrillet kroket fra Butasute i hånden videre, ofte fra 260 yen stykket, cirka 18 kroner, mens du ser på folkelivet.
Småbyrytme: Mandager kan være stille. Kom før lunsj for minst kø.
Kitakata, Fukushima: Ramen til frokost er helt normalt
I Kitakata spiser man ramen til frokost. Det kalles asa-ra, og byen er full av slurpende morgenfugler. Jeg stilte meg i kø ved Bannai Shokudo klokken sju og var i bedring etter første slurp. En skål ligger ofte rundt 800 til 1000 yen, cirka 55 til 69 kroner, og du er mett innen butikkene har rukket å åpne.
Tips: Ta med kontanter. Flere eldre sjapper tar ikke kort.
Yobuko, Saga: Levende blekksprut og morgenmarked ved kaien
I fiskerlandsbyen Yobuko i Karatsu-området kommer du for ika ikizukuri, sashimi av superfersk blekksprut. Jeg prøvde settmeny her første gang bygeværet endelig roet seg, og teksturen var krystallklar. Prisene varierer etter fangst, men sett rundt 2700 til 3000 yen for sashimisett på steder som spesialiserer seg, cirka 185 til 201 kroner. Start dagen på Yobuko morgenmarked, åpent ca. 07.30 til 12.00, med smaksprøver fra boder langs havna.
Værråd: Båtene går ikke ut ved dårlig vær, og noen retter kan forsvinne fra menyen den dagen.
Shirakawa-go, Gifu: Lunsj ved ildsted i gassho-hus
I Verdensarv-landsbyen Shirakawa-go smaker maten av skog og røyktømmer. Irori serverer regionale retter i et tradisjonelt gårdshus, ofte med grillet tofu, hoba miso og sesongens urter. Prisnivået for lunsjretter ligger typisk fra 1000 til 2000 yen, omtrent 69 til 137 kroner. Jeg fikk et bord ved irori-ildstedet en snøtung dag og ble sittende litt for lenge med te etterpå.
Åpningstid: Mange steder her stenger tidlig på ettermiddagen, så spis lunsj før du går opp til utsiktspunktet.
Ine, Kyoto-kysten: Boathouse-sushi i sakte tempo
Ine er roligere enn en søndag morgen. Her sitter du over bukten og ser fiskebåtene du snart spiser fangsten fra. Wadatsumi og Funaya Shokudo er mine go-to for sashimi og set-menyer. Lunsj kan ofte ligge fra 1000 til 3300 yen, cirka 69 til 226 kroner, avhengig av dagens fangst og om du velger sushi-gozen. Hyoshiro er et hjemlig alternativ på høyden med en enkel, sjømatbasert meny.
Plass: Antallet restauranter er få. Kom tidlig, eller reserver hvis mulig i høysesong.
Teshima, Seto-innsjøen: Kunst og kortreist kjøkken i samme rom
På kunstøya Teshima spiser du i et kunstverk. Shima Kitchen er en kombinert paviljong og restaurant designet for å hylle lokale råvarer. Shima Kitchen Set og keema curry ligger gjerne rundt 1760 yen, cirka 121 kroner. Det passer perfekt mellom Teshima Art Museum og øyas andre installasjoner. Husk at stedet ofte holder åpent kun i helger og utvalgte dager, med lunsjservering.
Nerdeglede: Å spise her føles som å være en liten del av Setouchi-triennalens idé om at hverdagsmat er kunst.
Shodoshima, Kagawa: Oliven, somen og sjelden wagyu
Naboøya Shodoshima er landets olivemester. To ting du bør smake: håndtrukket tenobe somen og Olive-fed Wagyu, storfe som fôres med olivenrester fra oljeproduksjonen. På Nakabu-an kan du spise fersk somen fra rundt 700 yen, cirka 48 kroner, og til og med prøve nuddelverksted om du vil. For Olive Wagyu må du ofte reservere på forhånd, og prisene varierer etter stykningsdel og restaurant, men regn med en premium.
Bonus: Velg gjerne et sted som Chūzaemon eller et lokalt yakiniku-hus som serverer Olive Beef, hvis du vil sikre deg opplevelsen på øya.
Arita, Saga: Spis på porselenet der det blir til
I keramikkbyen Arita er det selve serviset som spiller hovedrollen. ARITA PORCELAIN LAB Café serverer lunsjretter som Godo-fu-sett og Saga-beef hayashi-rice i et lyst rom der du spiser av moderne Arita-ware. Lunsjretter ligger gjerne fra 1320 til 1870 yen, omtrent 90 til 128 kroner. Jeg liker å velge kopp selv når kaffen kommer, en av hundrevis av kopper utstilt i hyllene. Gallery Arita lar deg også plukke din favorittkopp fra en vegg av kopper før du setter deg.
Timing: Legg måltidet til Arita Ceramic Fair hvis du liker mennesker og kaos, eller styr unna disse datoene om du vil ha ro.
Ouchi-juku, Fukushima: Soba med purre som spisepinne
I postbyen Ouchi-juku får du negi soba servert med en hel, lang purre i stedet for spisepinner. Det ser ut som en spøk helt til du skjønner teknikken. Misawaya er den mest ikoniske sjappa, ofte med kø utenfor. En skål ligger typisk mellom 1000 og 2000 yen, cirka 69 til 137 kroner. Ta bildet, men spis alt. Det er poenget.
Lite triks: Sitt nær vinduet om vinteren. Snøføyka i gata gjør den varme dashi-smaken enda bedre.
Slik får du mest ut av småby-måltidene i Japan
Velg sesongvarer. Krabbe i Kinosaki fra november, kastanje i Obuse på høsten, gresskar i tempelkjøkkenet på Kōyasan og fersk sommerfisk i Ine. Sesong styrer alt, også åpningstider.
Kom tidlig, spis lunsj. Mange småsteder stenger når suppen eller risen tar slutt. Onomichi-ramen og Shirakawa-go-lunsj er best før rushet.
Reserver der det gir mening. Tempelmat på Kōyasan og olive wagyu på Shodoshima krever ofte forhåndsbestilling. Shima Kitchen har begrensede åpningsdager.
Ha kontanter. Flere små sjapper er kontantvennlige, spesielt frokostrutiner som asa-ra i Kitakata.
Tenk vær. I Yobuko kan vind stoppe båt og meny samme dag. Da er morgenmarkedet fortsatt verdt turen.
Det er i de små timingene du får de største måltidene. En tidlig skål ramen i sola på kaien i Onomichi. En stille tempellunsj som gjør at du snakker lavere resten av dagen. Fingre som lukter sitron når du spiser soba med purre i Ouchi-juku. Og et siste stykke krabbe i Kinosaki mens du fortsatt har vått hår fra badet. Når du reiser sakte, smaker alt mer.